Make REC Great Again!

For en langsiktig minoritetsaksjonær i REC kan vel uken beskrives som innholdsrik og positiv.

Vårt initiativ er helt på linje med innholdet i Water Streets brev og mener at en gransking nå er på sin plass. Etter vårt syn reflekterer budet fra Korea på ingen måte de underliggende verdiene i selskapet.

Teknologi, eiendelene i Moses Lake og Butte, fremførbart underskudd og muligheter i et voksende silanmarked utgjør klare verdidrivere. I tillegg kan det fortsatt være et potensiale for restart av FBR-reaktorene. Ser man på verdien av Yulin-transaksjonen, silanaktører som nå etablerer seg i nærområdet til REC i Moses Lake, og den til enhver tid gjeldende handelspolitikken fra amerikanske myndigheter, ser vi betydelige fremtidige muligheter for selskapet.

Behov for gransking og ansvarliggjøring

Vi ser også frem til en gransking som belyser hvem som aksepterte endringene i avtalen mellom REC og Hanwha, hvem som tillot testing av silisium i Kina, og – ikke minst – hva resultatet av testingen faktisk var. Videre er det viktig å få klarhet i hvem som godkjente termineringen av FBR-offtake-avtalen, samt hvordan aksjonærenes midler ble disponert frem til den fatale meldingen om nedstengning av Moses Lake.

Hvem av disse som kan anses fullstendig uavhengige av hovedaksjonæren, må vurderes individuelt. Det er imidlertid ingen hemmelighet at flere i styret, toppledelsen og valgkomiteen har direkte eller indirekte tilknytning til hovedaksjonæren.

Et grunnleggende selskapsrettslig prinsipp er at styret skal ivareta interessene til alle aksjonærer, også minoritetsaksjonærer. Styremedlemmer har dessuten en plikt til å etterspørre informasjon dersom den ikke er gitt, og et åpenbart ansvar for å sikre at selskapet til enhver tid er finansiert på en forsvarlig måte.

Passivitet fra ledelsen må møtes med aktivt eierskap

Q1-presentasjonen fremsto som en søvndyssende affære, sannsynligvis styrt av forhåndsgodkjent manus. Heldigvis lever vi i et demokrati, der spørsmål kan stilles og svarene leses i referatet. På spørsmål om verdien av selskapets eiendeler ble det oppgitt at replacement value, altså kostnaden ved å bygge fabrikker på nytt, er estimert til 3 milliarder dollar – men dette er altså ikke det samme som markedsverdi.

På tross av det mange oppfatter som et skambud, har verken styret eller ledelsen gjort forsøk på å få innhentet en ekstern verdivurdering av Moses Lake og Butte. Det har heller ikke vært noen åpenbare initiativ for å utforske mulig salg av anleggene til relevante aktører i anodesegmentet. En mulig avtale med Group14, som kunne ha gitt forskuddsbetalinger, er fortsatt ikke på plass. Det er også uklart hvilke tiltak selskapet har gjort for å møte kommende gjeldsforfall.

Når det gjelder gjennomføringsformen for generalforsamlingen 25. juni, ble det opplyst at planen er digital. Vi håper at både CEO og styreleder velger å møte fysisk i Oslo. Til tross for at skoleferien da er i gang, antar vi at det vil være behov for et større lokale enn vanlig, gitt situasjonen og aksjonærengasjementet.

Vi håper du bruker dine aksjonærrettigheter, deltar og avgir stemme ved generalforsamlingen. Vi oppfordrer også til at du formidler ditt syn, og at både media og myndigheter tar et større ansvar for å belyse det som har skjedd.

Når det er sagt, tror vi historien har mange kapitler igjen – og at det vil komme både positive og negative forhold som vi som aksjonærer må håndtere. Vi får ta én ting av gangen.

Gransking er regulert av allmennaksjeloven § 5-25 og skal besluttes av generalforsamlingen før begjæring sendes Asker og Bærum tingrett. Kravet er at minst 10 % av de avgitte stemmene støtter forslaget. Det er derfor ikke nødvendig å samle inn fullmakter nå – men det kan bli aktuelt senere. Vi håper uansett du bruker dine aksjonærrettigheter og avgir stemme.